Vi har nylig mottatt avslag på en visumsøknad for besøksvisum for min far og mor, som jeg har støttet økonomisk i mange år, bare i siste 2 år har jeg sendt han over 200 000 kroner. Jeg legger ved vedtaket fra saksbehandleren for referanse. Avslaget er basert på en vurdering om at min far er i stand til å forsørge seg selv, da saksbehandleren antar at han har en inntekt og tilstrekkelige midler i hjemlandet. Vi er uenige i denne vurderingen, da mine foreldre er sterkt avhengige av den økonomiske støtten de får fra meg for å opprettholde en akseptabel levestandard.
i vedtaket lyver også ambassed om at min far jobber som migrasjons advokt,(han er tar ikke migrasjons saker) noe som også ikke stemmer og bare i de beste månendene tjener han kanskje 50 tusen rupees i månenden, 50 tusen rupees i Pakistan er langt i fram tilstrekkelig til å fasilitere en levestandard som matcher med noe av det som er i nærheten av det vi er vant med her i vesten...
Vi ønsker derfor å undersøke om det finnes lignende saker som har vært behandlet i EU-domstolen, som kan brukes som et referansepunkt i en klage på vedtaket. Spesielt er vi interessert i saker hvor det blir understreket at det avgjørende er å bevise den økonomiske avhengigheten til et familiemedlem av en EU/EØS-borger, uavhengig av om vedkommende har en inntekt i hjemlandet. Har dere noen råd eller tanker om hvordan vi kan gå frem i denne situasjonen?
Under følger en anonymisert versjon av vedtaket.
